Velkommen!

Det betyr:

• Vi unge er eksperter på oss selv. Vi kan mye om hvordan vi selv lærer best. Det er derfor viktig at vi får medvirke i egen læring.
• Medvirkning fører til økt motivasjon, trivsel og mestring.
• Etter læreplanen er ikke medvirkning kun en metode, men også noe alle skal lære seg. Det er en del av å lære seg å bli selvstendig og kunne ta egne valg.
• Medvirkning for unge betyr en annen måte å jobbe på også for lærerne. De må kommunisere bra, og oftere, med elevene.
• Å formidle egne ønsker og behov er ikke alltid lett for unge. Derfor må medvirkningsprosesser starte så tidlig som i barnehagen.
• Medvirkning er en viktig del av individuell opplæring, noe alle har rett på i opplæringen.
• Medvirkning er mer enn å få velge mellom alternativer læreren presenterer. Det betyr at vi blir spurt tidlig om våre ønsker om både innholdet og metodene i opplæringen.
• Vi er ulike. Derfor kan ikke alle i en gruppe eller klasse jobbe likt med en oppgave. Det må være plass til flere ulike metoder i samme rom.
• For at medvirkningen skal bli bra, må det være god kommunikasjon mellom elev og lærer. Det betyr lærere som er tilstede, som lytter og som bryr seg når et barn ikke har det så bra.
• Vår erfaring er at det er store forskjeller mellom skoler og lærere. Dette gjelder ikke minst medvirkning. Medvirkning for alle betyr at alle skoler, ikke bare noen, må være gode på medvirkning.

Det betyr:

• Styrke helsesykepleiertilbudet slik at alle har god tilgang når de trenger det. Helsesykepleieren er ofte det første og viktigste kontaktpunktet unge har når de har spørsmål om, og trenger hjelp med, egen helse.
• En fastlege som har tid. Også unge har stort behov for en fastlege som er der når hen trengs.
• Et løft for psykisk helse. Mange unge sliter psykisk, men finner ikke hjelpen de trenger. Enkelte har tilgang til skolepsykolog, Det burde gjelde for alle.
• Kort ventetid for å få hjelp. Tiden går fort når man er ung, og ventetid kan derfor være ekstra belastende. Vi vet at mange unge gir opp fordi ventetiden med å få hjelp er lang.
• Lav terskel og god informasjon. For unge er det spesielt viktig at helsetilbudene som finnes er godt kjent og føles enkle å komme i kontakt med. Når vi har et behov, har vi ofte ikke tid til begynne å lete etter hva som finnes. Alle unge burde vite på forhånd hva som finnes og hvilke rettigheter vi har, slik at vi kan komme raskt nok til hjelpen.
• Mulighet for tilbud der man kan være anonym.
• En god seksualundervisning for alle. Kvaliteten på seksualundervisningen vi får er alt for avhengig av den som underviser. Noen gjør det bra, andre mindre bra. Alle unge har rett til en seksualundervisning av god kvalitet.

Det betyr:

• Vi ønsker et sted som er "vårt", nær der vi bor, slik at vi ikke er avhengig av foreldre for å kunne benytte det, gratis eller rimelig både å bruke det og å komme seg fra og til, og som er åpent for alle, uansett religion eller politisk standpunkt.
• Et sted å møtes handler om å kunne føle seg inkludert og trygg.
• Mange unge mangler et slikt sted, og ender opp med å henge på butikken eller et annet sted der vi egentlig ikke hører hjemme.
• Å vite at du ikke hører hjemme fører ofte til hærverk og dårlig selvfølelse.
• Erfaring viser at om vi har et sted som er vårt, så tar vi vare på både stedet og de som kommer der.
• Behovet er stort; ønske om et sted å være er det som går mest igjen når unge møter de som bestemmer. Det er det samme i alle deler av kommunen, i byen og på landet.
• Ofte er det ikke så mye som skal til. Mange sier det holder med fire vegger og et tak, andre ønsker seg noe mer.
• Snakk med oss! Vi vet hva vi ønsker oss.
• Voksne kan også være tilstede, men på våre premisser.
• Vi unge er ofte avhengige av kollektivtransport. Det bør derfor være rimelig for oss å benytte slik transport. Bussene må også gå der vi unge skal; det gjør de ikke alltid i dag.

Det betyr:

• Idrett er en viktig del av mange unges liv, men en del føler ikke at de hører hjemme i idretten.
• Idrettsglede og samhold fører til bedre fysisk og mental helse. Derfor er det viktig at alle unge har tilgang til et idrettstilbud som passer dem.
• Det må være gratis eller rimelig å delta i. Idrettsaktiviteter for unge. Støtteordninger må informeres bredt om, slik at de er godt kjent av alle.
• Idrettsaktiviteter for unge bør aldri bli ekskluderende. Alle skal føle seg velkomne og at de hører hjemme. Tilbudet må gis i nærheten av der vi unge bor.
• Mange som har vært aktive i idrett siden de var barn, faller fra når det blir viktig å være best. Det er behov for et bredere idrettstilbud for tenåringer, der man ikke alltid behøver å konkurrere eller "satse".
• Det må alltid være mulig å starte med en helt ny idrett, uansett alder.
• Trenere, og andre voksne som leder idrett for unge, må være engasjerte og inkluderende.
• Skolen må bli flinkere på idrettsarrangementer som inkluderer alle.
• Gode forhold og utstyr er motiverende også innen idretten. Haller og baner bør vedlikeholdes jevnlig, slik at de alltid er i god stand.

Det betyr:

• Kultur skal ikke være kjedelig og gammeldags, men tidsaktuelt og spennende, også for unge.
• Tilbudet bør være variert og tilpasset vår aldersgruppe.
• Kultur, både den vi får servert og den vi deltar i selv, bør være gratis eller rimelig for oss unge.
• Den kulturelle skolesekken trenger en oppfriskning. Spør oss om hva vi vil ha.
• Informasjon om kulturtilbud for unge må være bred og lett å finne. Vi kan ikke delta i noe vi ikke vet om.
• Å få bruke sine kreative side er en viktig del av det å vokse opp. Alle unge bør ha et tilbud om for eksempel kulturskole, i nærheten av der de bor.
• Også unge med funksjonsnedsettelser har behov for å være kreative.
• Kulturopplevelser bør være en del av hverdagen vår.